Et av Lents varemerker i organisasjonsutvikling er at vi ikke kommer som konsulenter til en organisasjon og har med oss fiks ferdige løsninger i veska som det bare er å overta.

Men det vi kommer med derimot, er vissheten om at ord setter scener for tanker (Haslebo og Lund, 2014). Sammen med menneskene i organisasjonen leter vi derfor etter andre ord enn de som brukes av gammel vane. Vi leter etter ord som kan lede tankene hen mot det nyskapende, det forløsende, det etterlengtede. Vi er prosessledere av ord og vi er prosessledere av spørsmål. Hvis vi spør organisasjonen hvordan vi skal få til mer arbeid, leder vi kan hende tankene inn mot mer press, mer stress, økte krav, og da blir det viktig å tenke over om press, stress og krav bidrar til det mest optimale arbeidsmiljøet. Mot dette kan vi stille et annet spørsmål: Hvordan kan vi skape mer arbeidsengasjement? Hvilke veier tar tankene våre da? Det kan være at denne lille endringen i ordvalg kan skape store og dyptgående endringer i organisasjonsutviklingen.

Professor Kenneth Gergen legger i boka “En invitation til sosialkonstruktionisme” stor vekt på ord og ordvalg for å skape bedre liv, bedre organisasjoner og bedre samfunn. Har du egentlig tenkt over at når du velger et ord, gjør du det mest av gammel vane? Vi har hørt ord brukes i visse sammenhenger så mange ganger at det bare går av seg selv. Slik vi har hørt at andre bruker ordene, slik lærer også vi å bruke dem. Ord er derfor kultur. Skal vi endre organisasjonens kultur, må vi også endre dens språk. Ord setter scener. Vi er egentlig små teaterregissører når vi velger ord. Vi lar teppet gå til side og viser tilhørerne scenen for ordet, viser kulissene, rekvisittene. Slik styrer vi hva publikum skal tenke og hva de skal være opptatt av.

Fordi ordene har denne voldsomme kraften, er det viktig når vi ønsker forbedringer, at vi klarer å skape nye ord. På AI-studiet (Appreciative Inquiry) kaller vi hverandre læringskolleger eller læringspartnere. De som melder seg på studiet og de som er gjengangere i fagstaben, lærer av hverandre. Læringen går på kryss og tvers. Kunnskap har vi alle fra før. Sammen kan vi koble denne kunnskapen til helt ny innsikt, til innovasjoner. Det er spennende prosesser! Hadde vi vært opptatt av at her er noen eksperter som vet og noen «tomme tavler» som ikke vet, og sett på læring bare som overføring av noe som allerede er funnet opp, ja da hadde vi fortsatt med å bruke ordet lærer og elev/student. På samme måte kan vi også tenke i bedriftene og organisasjonene vi jobber. Alle blir viktige, alle kan bidra når vi leter etter ord som skaper ny energi, nytt håp, “de sosialt mest nyttige” løsningene, de mest “lovende formene” for virksomheten (Gergen, 2010).

Av Ellen Sjong

Referanser:

• Gergen, K.J. (2010). En invitation til social konstruktion. København: Forlaget Mindspace.
• Haslebo, G., Lund, G.E. (2014). Relationsudvikling i skolen. Danmark: Dansk psykologisk forlag.