Kommunesammenslåinger har gjort at veldig mange ledere og medarbeidere i Norge har kjent på usikkerhet og følt seg langt unna der hvor beslutningene tas. Hvordan kan den enkelte leder og medarbeider forholde seg til arbeidshverdagen etter at nye avdelinger og samarbeidsrelasjoner dannes?

De fleste som planlegger og leder prosesser er opptatt av formål og mening. Hvorfor skal vi sette i gang denne prosessen? Det være seg sammenslåing av kommuner, strategiprosesser, innovasjonsprosesser eller andre former for kreative eller åpne prosesser. I tillegg er gjerne brukerperspektivet til stede gjennom en form for involvering, enten i utviklingen eller i utprøvingen (f.eks. gjennom prototyper og iterasjoner). Hvordan treffer løsningen de som skal ta den i bruk? Men har vi oversett noen viktige dimensjoner som medarbeidere også er opptatt av: Hva gjør det meningsfylt for meg og oss å være i organisasjonen vår akkurat nå? Hvordan kan det vi skaper bidra til å treffe viktige verdier i samfunnet som sosial inkludering, gode liv, gode relasjoner, mestring osv? Hvordan kan det vi holder på med også bidra til å skape kjærlighet mellom oss på veien?

Kjærlighet i jobbsammenheng

Jeg er klar over at kjærlighet er et ord som kan oppleves fremmedgjørende for mange i jobbsammenheng. Samtidig opplever jeg at flere og flere medarbeidere spisser ører og åpner hjerter når vi åpner opp for refleksjoner rundt kjærlighetens betydning i prosessene vi leder. I denne lille artikkelen prøver jeg å beskrive hvorfor jeg mener det er viktig å undre seg over det meningsfulle (ikke bare mening) og kjærlighet (ikke bare tillit, indre motivasjon, trygghet eller lignende) når vi driver organisasjonsutvikling, som f.eks kommunesammenslåinger.

Finn Torbjørn Hansens bok (2018): «At møde verden med undren» gir oss noen gode råd på veien. Jeg ble raskt grepet av boka til Hansen fordi jeg opplever at den rører noe i meg som jeg alltid lengter etter å få til i prosesser jeg leder, nemlig at de skal bidra til å gjøre livene våre rikere, mer meningsfulle og fylle oss med kjærlighet. Når jeg skriver disse setningene kjenner jeg at det blir litt voldsomt. Er ikke kjærlighet noe som hører til familielivet og våre nærmeste venner? Og bør det ikke holdes på utsiden av arbeidslivet? I følge Barbara Fredricksons bok Love 2.0 (2012) kan man tenke annerledes om det: Kjærlighet er små mikroøyeblikk av gode følelser (micromoments of love) som vi deler med andre mennesker som vil oss vel. Altså det å le sammen, undre oss over noe sammen, oppleve takknemlighet eller andre gode følelser med et annet menneske vil binde oss sammen og bidra til at vi blir litt mer glad i hverandre for hver gang det skjer. Kjærlighet er altså ikke noe livslangt i så måte, men noe som skapes gjennom mange små øyeblikk i livene og organisasjonene våre. Og kjærlighet er en ofte oversett ressurs i endringsarbeid vi holder på med.

Sammenslåingsprosesser

Et aktuelt eksempel i våre dager er sammenslåingsprosesser, f.eks. sammenslåing av kommuner eller avdelinger, gjerne av effektiviseringshensyn. Når nye mennesker skal begynne å samarbeide, er ikke alltid rammene slik vi kunne ønske oss. Noen kommunesammenslåinger skjer på tross av mye motstand internt. Hvordan skal ledelsen forholde seg til denne typen krevende prosesser etter at beslutningen om sammenslåing er tatt? Ett perspektiv å ta med seg inn i en sammenslåingsprosess kan være Hansens tilnærming om å undre seg i fellesskap og Fredricksons idé om å skape kjærlighet i mange små møter. Det er jo faktisk ofte så enkelt at dersom jeg blir glad i et menneske øker sannsynligheten for at jeg får lyst til å være sammen med det mennesket. Og dersom vi i tillegg blir nysgjerrige på noe og undrer oss over noe som er viktig og godt for oss begge, øker sannsynligheten enda mer. Vi har jobbet med en rekke kommuner og fylkeskommuner som står i sammenslåingsprosesser de siste årene. Noen av spørsmålene som vi stiller til ledere og medarbeidere både internt i kommunen og på tvers av kommunene (feks ved at personene fra forskjellige kommuner intervjuer hverandre) er:

• På jakt etter det som er meningsfylt for den enkelte: Hva er det som oppleves mest meningsfylt for deg med å være del av XX kommune akkurat nå, i denne tida? Hvorfor oppleves dette meningsfylt for deg (grave dypere i viktige verdier for den enkelte)?

• På jakt etter det som viser at vi har lykkes (mestringstro) tidligere: Hva er det beste eksemplet du har opplevd som viser at at samarbeid på tvers av fag, sektorer eller kommuner både kan være fint/spennende og føre til gode tjenester? Hva kan vi lære av dette eksemplet når vi nå skal inn i samarbeid med ny kommune?

• På jakt etter håp for framtiden: Sammenslåingen med ny kommune vil trolig både føre til en del frustrasjon og til spennende og nye muligheter for læring, utvikling og samskaping. Tenk deg nå tre år fram i tid og forestill deg at sammenslåingen har gått over all forventning. Både innbyggere og medarbeidere opplever at det har ført til både bedre tjenester og mer interessante arbeidsoppgaver. Hva handler dette om for deg og avdelingen/enheten du jobber i?

Bygge opp gode relasjoner

Dersom vi kan klare å legge til rette for prosesser som hjelper medarbeiderne til å se hverandre med øyne som leter etter det som oppleves meningsfylt for den enkelte, det vi lykkes med og det vi håper på for framtiden, kan vi etterpå fasilitere samtaler på tvers i den nye organisasjonen der vi leter etter måter å realisere disse verdiene, historiene og framtidshåpene på i den nye hverdagen. Det som gjerne oppstår som en tilleggsdimensjon i denne typen samtaler er en opplevelse av å bli lyttet til rundt tema som er dypt meningsfulle for den enkelte medarbeider. Og at det oppstår en god relasjon til de(n) andre personen(e) som preges av respekt, tillit og noen ganger nettopp kjærlighet.

Rasjonalet bak disse spørsmålene finnes blant annet i fagfelt som Appreciative Inquiry, Positive Organizational Scholarship, deler av positiv psykologi-feltet og selvsagt i filosofiske tradisjoner som er opptatt av kjærlighet. I Lent undersøker vi noen av disse tilnærmingene i prosesslederstudiet vårt.

Skriv gjerne til oss dersom du har noen erfaringer med å lykkes i sammenslåingsprosesser.

Vi ønsker å lære mer!