To masterstudenters opplevelse av prosesslederstudiet

Vi er to masterstudenter i pedagogikk fra UiO som spesialiserer oss i retningen ”Læring, teknologi og arbeid”. Dette semesteret er vi så heldige å få tilbringe vår fem uker lange praksisperiode hos Lent. Allerede i vår første uke i praksis fikk vi mulighet til å observere og delta på modul 2 av prosesslederstudiet, som gikk over to dager (Prosesslederstudiet går sammenlagt over syv dager fordelt på tre samlinger).

Da vi møtte opp på kurset torsdag morgen var vi begge svært spente og litt nervøse for hva som ventet oss. Lokalet ble raskt fylt med kursdeltakere fra ulike sektorer, og organisasjoner som Helsedirektoratet, Forsvaret, NTNU og Kjøpmannshuset var blant de som var representert denne gangen. Vi ble tatt veldig godt i mot av kursdeltakerne, som var åpne og interesserte, og det tok ikke lang tid før vi følte oss trygge i situasjonen.

Kurset startet med at alle i gruppa fikk dele tanker og erfaringer som har dukket opp siden forrige modul. Flere kommenterte at dette var en fin måte å starte opp kurset på, da alle fikk mulighet til å høre hverandres erfaringer og samtidig få en repetisjon av enkelte temaer. På grunn av  kursledernes evne til å skape positive relasjoner til deltagerne ble rommet raskt fylt av en god atmosfære. Det virket for oss som at kursdeltakerne kommuniserte godt og var komfortable med hverandre. Både undrende tilbakemeldinger, kritiske spørsmål og erfaringer ble verdsatt på en slik måte at læringsmiljøet som ble skapt i dette rommet føltes som en trygg og god arena for å dele erfaringer og opplevelser.

Det var for oss svært lærerikt å høre deltagernes ulike erfaringer med å ta i bruk prosessverktøy og metoder de hadde lært i den første modulen. Flere deltagere uttrykte at det var godt å få en bekreftelse fra de andre om at alt ikke må være perfekt første gang man bruker et verktøy eller en strategi. I én gruppe kom deltakerne frem til at det viktigste er å ta i bruk det man lærer,  og at man ikke alltid kan vente på den perfekte anledningen, da den sjeldent åpenbarer seg. Mange deltagere hadde hatt stor suksess med bruk av de verktøyene og metodene de hadde lært på kurset, og uttrykte at de allerede følte at bruk av styrkebasert prosessledelse hadde hjulpet dem og arbeidsplassen deres på rett vei.

Kursopplegget som gikk over torsdag og fredag var lagt opp slik at ulike metoder for læring hele tiden var i spill. Kurslederne brukte flere strategier for læring, slik at det ble god variasjon som tok hensyn til ulike læringsstiler. Vi opplevde at både undervisningsmetoder og arbeidsmetoder var tilrettelagt for å oppnå optimal læring. Dette inkluderte oppgaver med individuell tenkning og refleksjon, gruppesamtaler og samarbeid, diskusjoner i plenum og fremlegging av teori og metoder. Det ble også brukt visuelle og auditive verktøy, slik som illustrasjoner av prosesser og modeller, eller musikk for å illustrere viktige poeng. For oss gjorde variasjonen i læringsmetoder at kurset gjennomgående opplevdes som svært interessant, og  variasjonen mellom ulike arbeidsmetoder førte til at vi husket mer og fikk en bredere forståelse av ulike konsepter i ettertid.

Under en av gruppesamtalene skulle deltagerne sammen finne det de mente var suksessfaktorer for vellykket prosessledelse. I den ene gruppen kom de frem til at den viktigste suksessfaktoren for vellykket prosessledelse dreier seg om å utløse potensiale hos alle de involverte. En interessant tanke vi gjorde oss var at det er nettopp dette Lent gjør under prosesslederstudiet. Kurslederne utløser potensiale hos alle kursdeltagerne slik at hver enkelt finner en egnet måte å bruke verktøy og metoder på sin arbeidsplass.

Innholdet i kurset var i tillegg grundig forankret i forskning, noe som tydelig kom frem gjennom teoridelen av kurset. Med sosialkonstruksjonisme som en teoretisk ramme, gjorde kurslederne rede for og begrunnet bruk av de ulike metodene og strategiene som ble lagt frem i kurset. Vi fikk begge inntrykk av at dette var noe flere av kursdeltakerne følte var betryggende, og noen nevnte de hadde større tiltro til metoder som er forsket på. Teoridelen underbygget de ulike metodene og strategiene og skapte en større forståelsesramme av temaene i sin helhet.

Spesielt i gruppediskusjonene opplevde vi at kursdeltakerne var veldig flinke til å dele erfaringer, tanker og ideer med hverandre. Til tross for at flere deltakere jobber i ulike sektorer og stillinger, fikk de fritt lov til å dele sine refleksjoner, og møtte som oftest stor interesse fra de andre i gruppa. Det var  fint å se hvordan deltakerne kunne ta utgangspunkt i én av deltakernes case, og jobbe sammen for å skape gode løsninger og handlingsplaner. Kursdeltakerne kom med tanker og ideer basert på sine egne erfaringer i praksis, og dette ga mulighet for å se de ulike metodene fra andres perspektiv.

Jeg synes det er veldig verdifullt å jobbe med så mange mennesker med ulik erfaringsbakgrunn, slik at ulike kompetanser kan deles – Helene R. Eidsvig, HR direktør i Kjøpmannshuset.

Det virket for oss som at kunnskapsdelingen som skjedde i gruppene var noe alle lærte svært mye av, inkludert oss selv. Her så vi virkelig hvor verdifullt det kan være å bruke hverandres styrker og kompetanser i læringsprosessen.

I forhold til vårt pensum på UiO kan vi raskt trekke noen linjer opp mot ”knowledge management”, og det å lede kunnskapsarbeidere. Deltakerne på prosesslederstudiet er på mange måter kunnskapsarbeidere. I følge Newell, Robertson, Scarbrouch og Swan (2009) er kunnskapsarbeidere de som skaper, deler og søker kunnskap i vårt samfunn, og en bred definisjon av dette tilsier at nesten alle kan regnes som kunnskapsarbeidere (2009). Trolig er mange av deltakerne også ledere for ulike kunnskapsarbeidere. Den viktigste jobben de som skal lede kunnskapsarbeidere gjør, er i følge Newell et al. å skape ”enabling contexts” eller ”muliggjørende” kontekster for arbeiderne (2009). Ser vi på prosesslederstudie i lys av dette kan man tenke seg at Lent skaper ”muliggjørende” kontekster for deltagerne ved at det skapes et læringsfellesskap der det ligger til rette for at deltagerne skal lære av kurslederne, av hverandre og sammen skape og dele kunnskap.

Personlig synes vi det var svært spennende å se hvordan prosesslederstudiet ble lagt opp og gjennomført. Vi har fått en grundigere innføring i prosessledelse, styrkebasert ledelse, positiv psykologi og AI-metoden, både på et praktisk og et teoretisk plan. Det var også svært verdifullt for oss å se hvordan kursdeltakerne hadde tatt i bruk ulike metoder og strategier på arbeidsplassen. Vi så at metodene og verktøyene som læres bort i dette kurset kan integreres i mange ulike arbeidssettinger og sektorer. Ut fra vår tid i Lent ser vi at alle elementene som læres bort i kurset er basert på Lents teoretiske grunnlag. Det er noe Lent virkelig står for og tror på og noe alle medarbeiderne her har som en integrert del av sin jobbhverdag.

Synne Grønboengen,Tlf: 938 02 260, Epost: Synne.g@hotmail.no

Kristina Berger, Tlf: 995 61 206, Epost: kriber9@gmail.com

Referanser :

  • Newell, Robertson, Scarbrough & Swan (2009). Managing knowledge work and innovation. Palgrave Macmillan

En kommentar om “To masterstudenters opplevelse av prosesslederstudiet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s