Hvordan legge til rette for innovasjon?

Av Bjørn Hauger

For å holde tritt med de raske endringene i samfunnet, og økt global konkurranse, er det ikke lenger nok å jobbe med kontinuerlige forbedringer. Evnen til å gjøre større snuoperasjoner, og få til radikal innovasjon er for stadig flere bedrifter en forutsetning for å overleve. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Denne situasjonen er både et bakteppe – og en begrunnelse for å ta i bruk konferanser basert på Appreciative Inquiry.

Tankegangen bygger på en antagelse om at organisasjoner endrer seg hurtigst og oppnår de beste resultatene når alle ansatte og samarbeidspartnere har et eieforhold til et utviklingsarbeid, en felles forståelse for det de skal i gang med og det de skal oppnå, samt tillit til at man vil kunne oppnå de ønskede resultater. I en tradisjonell prosess vil det i utviklingsarbeidet skje en trinnvis involvering av medarbeidere og interessenter. Dette er en langsom måte å jobbe på, og den stegvise involveringer fører lett til at de ulike gruppene mangler en helhetlig forståelse av hva som skal til for å lykkes med utviklingsarbeidet. På en AI konferanse  er deltagerne fra alle nivåene i organisasjonen, sammen med eksterne samarbeidspartnere (eller kunder/ brukere) i det samme rom til samme tid. Det kan være et enkelt arrangement, eller en serie av møter som  bringer folk sammen for å finne fram til (1) organisasjonens styrke innenfor det valgte fokusområdet, de (2) beste framtidsmulighetene, hvordan man kan få implementert (3) ønskelige endringer i organisasjonens systemer, eller (4) hva som skal til for å opprettholde «trøkket» i utviklingsarbeidet og få til vedvarende endringer.

De siste ti årene har Lent jobbet med bruk av denne konferansemetodikken i store organisasjoner som NAV og Buskerud Fylkeskommune. NAV har etablert Mulighetskonferansene som en årlig arena for organisasjonslæring og kulturbygging. Buskerud fylkeskommune bruker årlige AI konferanser som en ”motor” i sitt arbeid med organisasjonsutvikling.

En tenker seg at selve konferansen skal fungere som en akselrator for den igangsatte endringsprosessen. Når hele organisasjonen møtes sammen med eksterne samarbeidspartnere vil utviklingsarbeidet få en særlig kraft. Ludema og medforfattere (2003) bruker begrepet «the power of wholeness» om dette fenomenet, og de skriver at jo større andel av organisasjonens medlemmer, brukere og samarbeidspartnere man kan klare å samle på slike konferanser, jo større vil den positive effekten på utviklingsarbeidet være, og mer bærekraftig vil utviklingsarbeidet bli.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s