Hva er positive organisasjoner?

Av Bjørn Hauger

Positiv psykologi har inspirert organisasjonsforskere til å ta i bruk en styrkebasert tilnærming i arbeidet med utviklingen av ”positive organisasjoner”, for eksempel en skole, et pleiehjem eller en industribedrift. For å forklare hva vi legger i begrepet positive organisasjon vil vi illustrere ved å tegne opp et linjestykke. På midten av linjestykket har vi merke av et punkt som representerer normale, eller det vi kan kalle sunne organisasjoner. På den venstre siden av dette midtpunktet har vi organisasjoner som har prestasjoner som avviker negativt fra det som man forventer at normale organisasjoner skal prestere. I den høyre enden har vi organisasjoner som representerer et positivt avvik. Disse organisasjonene er det som har fått merkelappen positive, virtuose eller fremragende organisasjoner. Det er organisasjoner som får folk til å blomstre, og ta fram det beste i seg selv.

 

 

På individnivå:

Sykdom                                            helse                                                              flow

 

x———————————————-x———————————————-x

Negative avvik                                Normale                                            Positive avvik

 

På organisasjonsnivå:

Ineffektive                                        Effektive                                           Excellence

Skadelige relasjoner                     Hjelpefulle                                        Beærende

Økonomisk tap                               Profitt                                                Generøse                            

Figur over: Illustrasjon på positive avvik langs en kontinuerlig akse. Etter Cameron (2003).

Fremdragenhet skal ikke forstås som et enten eller spørsmål. Det er ikke slik at noen skoler er fremragende på alle områder, og andre skoler er det ikke. Slike egenskaper kan komme til uttrykk hos enkeltpersoner, i mange klasser og i hel skolemiljøet. Noen skoler kan ha mange av disse egenskapene eller handlingene. Andre kan ha få. Men alle organisasjoner har en iboende mulighet til å få fram disse egenskapene.

I organisasjonssammenheng opererer man med to kjennetegn på fremdragenhet (virtuositet).For det første relaterer det seg til menneskelige handlinger eller egenskaper. Man legger særlig vekt på betydningen av moralsk godhet. Virtuositet er nært beslektet med det Aristoteles kalte goder av første orden. Det vil si goder som velges for sin egen skyld, for eksempel kjærlighet, lek og læring. Goder av andre orden er ting vi kan bruke som et middel for å oppnå andre goder. For eksempel penger. For det andre bidrar virtuose handlinger til sosiale forbedringer. Hensikten er ikke bare egen belønning. Resultatet av det man gjør skal også komme andre til gode. Det skal skje uten at man skal forvente å få noe tilbake.

Appreciative Inquiry er en tilnærmingsmåte til organsiasjonsutvikling som har som målsetting å utvikle fremragende organisasjoner. Det vil si organisasjoner som henter fram det beste hos sine ledere og medarbeidere. Ikke bare for at virksomheten skal være effektiv, men for at de betingelsene menneskene har på jobben (eller her på skolen) skal være best mulig for alle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s