I vores beskrivelser og forklaringer former vi fremtiden. Refleksioner over den virkelighed, vi tager for givet, er vital for vores fremtidige trivsel.

Dette er to kjernepåstander i psykologiprofessor og filosof Kenneth Gergens bok «En invitation til social konstruktion» (2010). To påstander som er svært viktig for både organisasjoners og samfunnets utvikling. De krever litt langsom ettertenksomhet. Sosialkonstruksjonisme betyr egentlig at både organisasjoner og samfunn er menneskeskapt, og fordi de er det, kan de omskapes, endres… Det høres ikke verken vanskelig eller «dypt» ut. Det avgjørende er hvordan vi skal omskape. Hvilke nye tanker vi kan klare å tenke om det vi i dag tar for gitt, det vi tenker må være slik det er.

La oss ta et historisk eksempel. Tidligere tenkte vi at menn har best anledning til å være i lønnet arbeid og engasjere seg i politikk og samfunnsliv. Kvinner er bundet til hus og hjem fordi de må ta seg av barna. Kanskje tenkte en del av oss også at kvinner ikke er så godt egnet til den offentlige virksomheten, menn klarer det bedre. Denne arbeidsdelingen var naturlig, vi levde etter det, tok det mer eller mindre for gitt. Hvis ingen hadde «tenkt nytt» om saken, hadde disse tankene formet den framtida som nå er vår nåtid. Slik gikk det ikke. Kvinner og også mange menn beskrev og forklarte på andre måter, så andre muligheter, og dermed skapte vi en ny og annerledes framtid som mange er takknemlige for i dag.

Gergen sier videre at:

Konstruksioner får deres betydning fra deres sociale anvendelighed.

De nye tankene må bli «møtt», få sin tilslutning fra andre, og de må finne sine løsninger i praksis. For en stund siden kunne vi lese i Aftenposten om en bedrift som ga sine ansatte full frihet. De kunne selv suverent bestemme når de skulle ha ferie, hvor lenge, når de ville komme og gå på jobb. Begrunnelsen var at de ansattes kreativitet var den viktigste faktoren for organisasjonens produktivitet. Kreativiteten kan ha gode vilkår på ettermiddager og på ferie. Mange av oss vil allikevel rystes litt av så «løse regler» og raskt tenke misbruk og utvikling av latskap. Nettopp fordi tankene bryter såpass radikalt med eksisterende praksis, kan de lett blekne og bli borte fordi de ikke får tilslutning. Slik kan vi miste viktige tanker som kan skape konstruksjoner for en bedre framtid for alle.

Et viktig grunnlag for sosialkonstruksjonismen ligger i systemisk tenkning, som kort fortalt handler om at «deler» henger sammen i «helheter» og påvirker hverandre. Mennesker er gjensidig bundet til hverandre. Men det er også tanke og handling. Bak handlinger, ligger det naturligvis tenkning og verdier, holdninger. Når vi skal finne løsninger på problemer eller utfordringer, finnes det utallige muligheter. Men slik vi forstår problemet eller utfordringen, blir avgjørende for den løsningen vi velger. Forstår vi annerledes, kommer vi også på sporet av andre handlinger. Dersom vi forstår ansatte som iboende unnasluntrere, vil vi ikke komme på handlinger som å la dem selv få bestemme over arbeidstid og fritid. I en tid med stadig mer konkurransepress og effektivisering, vil nytenkning kunne bli det avgjørende for organisasjonens utvikling og dens videre eksistens.

Referanse:

Gergen, K. (2010). En invitation til Socialkonstruktion. København: Forlaget Mindspace.