Torsdag og fredag 2.-3. mars sto andre samling for høstens prosesslederstudie på timeplanen. Temaet for den andre samlingen var styrker og positiv psykologi. Hvordan kan organisasjoner få tatt i bruk alle medarbeiderenes styrker? Hvordan kan positive følelser bidra til både mer læring, kreativitet og gode resultater? Fem uker hadde gått siden vårens 30 deltakere var samlet første gang, og ved oppstarten i Eckbo´s staslige lokaler på Ris var torsdag morgen preget av energi og gjensynsglede. Pål og Nora sto som fasilitatorer for samlingen.

Som Sjekk-inn og igangsetter, men også som smakebit for hva denne samlingen skulle handle om, begynte programmet for dagen med at deltakerne gjennom mingling og hilsener skulle dele gode ting med hverandre. Etter korte refleksjoner omkring hvordan dette er litt uvant og rart, fulgte en liten introduksjon til hvordan slike samtaler skaper positive følelser, og hva dette og det Barbara Fredrikson fra psykologi-feltet kaller Micro moments of Love gjør med oss.

Det ble også gitt tid til å kikke litt tilbake til første samling og dele og minne hverandre om hva den hadde med seg av høydepunkter, læring og nyttige grep. Flere innspill ble løftet og spørsmål og videre nysgjerrigheter ble brakt på banen. Eksempler på hva deltakere trakk frem var blant annet dette med verdien av å bruke tid på å skape trygghet og gjerne skynde seg litt langsomt i starten. Didaktisk Relasjonsmodell ble løftet som nyttig planleggingsverktøy sammen med oversikter og bevissthet om metoder og grad av involvering av deltakere i møter. Dette sammen med dikotomien om prosess/prosjekt opplevde flere som gode holdepunkter for noen av vurderingene man står i som prosessleder.

Etter at koblinger til foregående samling var etablert ble fokuset rettet mot målene for denne andre samlingen; Styrkebasert prosessledelse og Appreciative Inquiry (AI) som tilnærming i utviklingsarbeid. Det dreier seg om tilnærminger til organisasjonsutvikling med røtter i positiv psykologi og sosialkonstruksjonisme, og søken etter å utløse potensiale fremfor å løse problemer. Med styrke-perspektivet på søkes det etter positive avvik og gode erfaringer, og det letes etter hvilke styrker og verdier som er tilstede og i aksjon når ting fungerer godt. Det anses også som et dobbelt-perspektiv som ivaretar hensyn til både resultater/kunnskap og mennesker/relasjoner knyttet eksempelvis i en endrings- eller utviklingsprosess i grupper og organisasjoner.

Under Pål´s ledelse ble 5D modellen introdusert, og videre i samlingen ble deltakerne guidet igjennom en slik prosess i praksis; I Definisjonsfasen defineres spørsmålet prosessen man jobber med skal handle om, og deltakerne ble utfordret på å formulere spørsmål både med problem-fokus og optimal-fokus og vurdere hva slags forskjell dette kan utløse. I Undersøkelsesfasen (discovery) ble det lett etter gode erfaringer knyttet til fokus spørsmålet. Her fikk deltakerne teste AI-intervju som verktøy, med deling i grupper etterpå ved bruk av styrketre og positiv kjernemappe. I Drømmefasen ble deltakerne utfordret på å drømme om det best tenkelige fremtidsbilde og formulering av fremtidsuttalelser. Knyttet til Design-fasen ble ABC/gåse-egg metoden benyttet til å identifisere konkrete muligheter i strukturer og relasjoner til å definere konkrete handlinger som kunne bringe en nærmere drømmen – inn i realiseringsfasen (delivery).

Gjennom samlingen var det lett å se at deltakere lot seg engasjere – dette kunne ses eksempelvis i form av deltakere som kom LØPENDE i behov for flere post-it lapper til oppgaven sin, eller høres i form av samtaler, innspill og bidrag. Kombinasjonen av teori og forklaringer av fase-modellen og eksponering for metodebruk og en AI prosess i praksis, gav deltakere grunnlag for å vurdere bruk av verktøy i prosessledelse i praksis. Nora´s bidrag fra psykologi-feltet, positive følelser, det som kalles PERMA modellen, og bruk av styrke-kort underbygget fint arbeidet med det styrkebaserte perspektivet.Etter 2 intensive dager med påfyll ble samlingen avrundet med refleksjoner om hva som tas med videre og relevans av det som ble delt. Sist men ikke minst, og litt uvant, ble det gjennomført en styrketakknemlighet og deltakerne har igjen fått nytt å tenke på og ta med i verktøykassa. Med 4 uker til neste samling har deltakerne mulighet til å teste ut hva de har vært igjennom – noe vi håper å høre spennende og lærerike eksempler på ved neste samling. (Skrevet og foto av Anne-Kathe Reme)