Evaluering oppfattes av mange som noe som må gjøres etter et oppdrag eller en oppgave uten at det egentlig har noen effekt i etterkant. Her følger et eksempel på hvordan spørsmålene i seg selv kan bidra til å skape positive endringer gjennom styrkebasert evaluering.

Jeg var i et evalueringsmøte med en stor organisasjon som hadde gjennomført en konferanse. Personen som ledet konferansen var veldig opptatt av å lære mest mulig fra konferansen slik at de kunne forbedre seg til neste års konferanse. Han vil lære av alle som hadde vært med på å gjennomføre konferansen og spurte: Hva gikk bra og hva gikk dårlig på konferansen slik dere ser det? Ikke vær redd for å si alt dere mener!
Deltakerne kom opp med kommentarer som:
”Bra ledet, men noe uklart hva vi skulle gjøre i gruppearbeidet av og til”
”Kjedelige presentasjoner i plenum, særlig den før lunsjen”
”Logistikken fungerte bra, folk kom inn og ut i tide til pausene”
”Flere av deltakerne kom til meg etterpå og sa at det hadde vært en nyttig dag og at de hadde knyttet gode kontakter”.
”God mat”
”Uklart hva som kommer til å skje etter at konferansen er over”

Deretter spurte møtelederen: Hva skal til for at vi forbedrer oss til neste gang? Fokuset for samtalen dreide seg med en gang om hva som hadde fungert dårlig i konferansen, hvem som ikke hadde gjort en god nok jobb, hvilke misforståelser som hadde oppstått underveis etc. Når møtet var ferdig, hadde de snakket om hva som kunne endres til neste års konferansen, men ingenting om hva de ønsket å videreføre. Hva lærte de? Jo, en hel del om hva de ikke hadde fått til. Og samtidig fikk flere en opplevelse av at de ikke hadde gjort jobben sin så godt som de burde og motivasjonen til å delta på neste års konferanse var synkende for flere.

Evalueringsspørsmålene var altså:
1. Hva gikk bra og hva gikk dårlig på konferansen?
2. Hva kan vi gjøre bedre til neste gang?
Trolig er spørsmålene ganske velkjente for deg. Og selvsagt kan vi lære en del av dem, men problemet er at vi som regel vil nevne det vi gjorde bra, men fokusere og lære av det det vi ikke fikk til.

Styrkebasert evaluering
En styrkebasert måte å evaluere på blir ofte kalt ”valuering” ut i fra hva er det vi verdsetter (eng: value). Følgende spørsmål basert på samme case som over kan belyse hvordan et styrkebasert evalueringsmøte kunne utarte seg:
Møteleder: Vi skal lære mest mulig av konferansen, la oss start med det vi fikk til – hva fungerte best på konferansen? Deltakerne deler flere av de samme tingene som over, men trolig flere fordi de ser at alt som fungerte bra.
Deretter spør møtelederen: Hva gjorde at vi fikk dette til? Hva bidro dere med for å få dette til? Her begynner deltakerne å lære av det som fungerte godt. Samtidig anerkjenner de sitt eget og andres arbeid og ofte blir man stolt over det de fikk til.
Etter dette spør møtelederen: Hva av dette vil vi gjøre mer av? Hva kan vi styrke til neste års konferanse? Hvilke andre ideer har dere til å gjøre konferansen bedre?

Vår erfaring er at deltakerne i et møte kommer inn på alle de tingene de ønsker å forbedre, men gjennom et styrkebasert perspektiv. De har sett alle de tingene de fikk til, anerkjent hverandres styrker og bygger videre på det som fungerte godt. Da kommer også gode ideer til hva som kunne vært annerledes. Og det viktigste: Folk får lyst til å bidra på neste års konferanse!

Av: Pål Tanggaard, cand.ed.