Sammen med Eivind Nilsen underviste jeg 15 læringskolleger, også kalt studenter, ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (www.ai-studier.no). Temaet var sosialkonstruksjonisme og Kenneth Gergens tilnærming. For mange et ganske tørt tema. For meg har det åpnet en ny verden. Tenk at språket jeg bruker skaper den virkeligheten jeg inviterer andre til å oppleve. Da vi hadde undervist i omtrent 30 minutter, sa en av læringskollegene: Tusen takk! Det dere har sagt nå har endret meg – både hva jeg vil gjøre i møte med mine elever og hvem jeg er. Eivind og jeg så på hverandre. Stoppet opp. Kjente at det som ble sagt var… kan man si ”magisk”? De ordene endret hvem jeg ble som underviser/lærer der og da. Og de ordene endret på hvem vi til sammen ble i det rommet. Barbara Fredrickson (Love 2.0) kaller det ”micro moments of love”, Donald Clifton (How full is your bucket?) kaller det ”bøttefylling” – når et menneske takker et annet menneske for at det du gjør eller sier er betydningsfullt, så endres alt. De 24 ordene ble sagt for mer enn 1 måned siden. Fortsatt lever de med meg og i meg. De bidrar til at jeg tør å være en annen person som lærer/underviser. Studenten skjønte at ordene er handling, ordene skaper. Han skjønte at det å uttrykke den takknemligheten var viktig. Og heldigvis klarte både Eivind og jeg å ta i mot ordene. Tusen takk!