Styrkebasert læring og positivt forebyggende arbeid i skolen

Forebyggende arbeid som begrep, kan forstås på ulike måter og knytter seg opp til ulike fagtradisjoner og ulike vitenskapsteoretiske måter å forstå verden på. Bruk av forskjellige tilnærmingsmåter åpner opp for flere muligheter i det forebyggende arbeidet.

Begrepet positivt forebyggende arbeid ble første gang introdusert av professor Martin Seligman i 1998. Som teori og begrep knytter det seg til framveksten av positiv psykologi som et eget forskningsfelt (Seligman 2002). Denne forskningen hevder at det finnes en rekke menneskelige egenskaper som fungerer som buffer mot psykiske og sosiale problemer. Når man aktiviserer disse ressursene hos mennesker som er i en risikosone, vil man kunne få til et effektiv forebyggende arbeid. Å bidra til økt livsmestring vil være et sentralt mål for denne typen forebyggende innsats.

Det er nærliggende å tenke seg at kunnskapen fra den styrkebaserte forskningen vil kunne få innflytelse i skolen når det gjelder det forebyggende arbeidet. Fra mange hold understrekes det at skolen har en viktig oppgave og er en viktig arena for å forebygge ulike typer problemutvikling blant barn.

Seligman (2002) har gjennom sin forskning på fenomenet lært hjelpeløshet erfart at økt fokusering på de forholdene som gjør at mange barn og unge ikke mestrer i livene sine, fører til at hjelpeløsheten deres øker. På bakgrunn av denne innsikten stilte han spørsmål om hvordan barn og unge som var i risikosonen, kan utvikle en mer positiv og hjelpefull innstilling til seg selv og sine egne liv, og hva slags ferdigheter barn og unge trenger for å få til dette. Gjennom sitt arbeid har han kommet på sporet av en type ferdigheter som alle barn og unge har, men som de ofte bruker på en feil måte. Disse ferdighetene beskriver han som en type diskusjonsferdigheter (disputing). Bruken av disse ferdighetene på en riktig måte utgjør kjernen i det Seligman kaller for lært optimisme. For å illustrere hva han mener med dette, kommer han med følgende eksempel: Tenk deg en situasjon der du og en kollega har søkt på en nyopprettet stilling, og den personen som du konkurrerer med, feilaktig anklager deg for ikke å klare din nåværende jobb og at du derfor ikke fortjener stillingen. I denne situasjonen vil du sannsynligvis prøve å finne fram til alle fakta som taler mot hans synspunkter, og du vil gjøre alt for å rive hans argumenter fra hverandre. Men hvis disse falske anklagene kommer fra en selv, skriver Seligman, og det er du selv som mener at du ikke fortjener jobben, så aksepteres synspunktene uten motforestillinger. Man blir sin egen verste fiende.

Med andre ord: Å ha et positivt fokus i en problemsituasjon øker sannsynligheten for å mestre situasjonen. Forskere som har fulgt barn som lever i familier med alkohol- og stoffmisbruk, eller som har opplevd overgrep eller mentale sykdommer, har registrert at mange barn på tross av dette klarer seg. En har funnet ut at over halvparten av disse barna vokser opp til å bli normale, kompetente og omsorgsfulle mennesker med stor evne til å vise fortrolighet (Werner og Smith 1992). Positive og høye forventinger til seg selv og fra omgivelsene synes å være en viktig del av forklaringen på hvorfor disse barna klarer seg så godt.

Evnen til å være optimistisk og møte livets utfordringer på en optimistisk måte er en av flere styrker som barn og unge trenger for å mestre livene sine på en god måte.

Professor Jerald Forster, fra University of Washington formulerte det slik, i et foredrag til amerikanske skolerådgivere (Forster 2005):

Hvis du er en person som er interessert i å hjelpe unge mennesker i å utvikle seg på en optimal måte, så gjør du det mest effektivt ved å fokusere på de positive erfaringsområdene. Jeg er overbevist om at det viktigste prinsippet i     psykologi er at folk motiveres best gjennom positive styrkebaserte        prinsipper framfor fryktbaserte, eller negative, tilnærmingsmåter. Selv om dette er det viktigste prinsippet innen psykologi, så er dette lite kjent blant vanlige folk i USA og i resten av verden. Heldigvis er det tegn på at denne mangel på    kunnskap begynner å få oppmerksomhet i media og i institusjoner som jobber med høyere utdannelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s