Fellestrekket for alle tilnærmingene er at de bidrar til å starte nye samtaler i organisasjonen; samtaler, muligheter og menneskelig potensiale gjennom å kartlegge og gjøre styrker produktive. Dette skiftet vil i seg selv kunne frembringe store endringer i en organisasjon fra å være problemorientert til å bli mulighetsorientert.

Fremveksten av styrkefeltet

Et av områdene som har fått mye oppmerksomhet innenfor blant annet positiv psykologi, coaching og organisasjonsutviklingsfeltet de senere år, er området som handler om personlige styrker (her definert som underliggende egenskaper som gir energi når de tas i bruk og gir muligheter for personlig vekst og fremragende ytelse/resultater). Fokus på styrker har vært sentralt lenge. Allerede på 60-tallet gjorde Peter Drucker oppmerksom på viktigheten av at ledere bruker mer tid på å utvikle egne og medarbeideres styrker enn å kompensere for svakheter. Det er nå etter hvert ganske stor enighet om at det å utvikle vår forståelse for personlige styrker og ta dem i bruk, har positiv effekter både for enkeltpersoners velfungerende og lykke og for organisasjoners produktivitet (Linley 2010).

Det finnes etter hvert ganske mange verktøy og tester for å kartlegge styrker. Her får du en kort liten oversikt over de viktigste av dem. Hvilken du velger, er litt avhengig av hva du vil oppnå. Fellestrekket for alle tilnærmingene er at de bidrar til å starte nye samtaler i organisasjonen; samtaler, muligheter og menneskelig potensiale gjennom å kartlegge og gjøre styrker produktive. Dette skiftet vil i seg selv kunne frembringe store endringer i en organisasjon fra å være problemorientert til å bli mulighetsorientert.

Første kartlegging av personlige styrker

Feltet fikk for alvor kraft da Peterson og Seligman utviklet ViA-strengths (2004) som et alternativ til DSM-diagnoseapparatet. De ønsket å finne måter å få ut menneskers fulle potensiale på, ikke bare reparere feil og mangler (diagnoser). ViA-styrkene består av 24 signaturstyrker som er klassifisert under de Aristoteliske 6 dyder som de hevder er universelle i alle kulturer.

Kartleggingen gjøres på en nettbasert test og den er veldig populær, men har også fått noe kritikk. Testen består av 240 spørsmål. Det er såpass mange at det er lett å miste fokus underveis og dermed synker testens pålitelighet. Blant annet er testen noe kontekst- og situasjonssensitiv. I tillegg kan noen av styrkene man får i testen være tillært og ikke autentiske (Bjertrup 2012). Dermed kan man ende med å fokusere på styrker som trekker oss for energi. En måte å kompensere for dette, er å bruke styrke-intervjuet i tillegg som har mer fokus på energi og det lystbetonte i bruk av styrkene.

Et dialogbasert alternativ som bygger på ViA-styrkene

Lent, ved Bjørn Hauger, har utviklet et dialogverktøy basert på ViA-styrkene som er mer fleksibelt enn den nettbaserte testen og som i større grad handler om å sette i gang nye relasjonelle samtaler om personlige styrker enn å stille en ”objektiv” styrkediagnose. Den kan med fordel brukes sammen med nettesten for å få et nyansert bilde, samtidig som det åpner opp for gode relasjonelle bånd med den gjør dialogøvelsen med.

Kartlegging av flere personlige styrker

Realise2 er utviklet av Alex Linley. En av hans målsetninger var å finne fram til et større omfang av styrker for å favne bredere enn VIA-styrkene. Testen består av 60 spørsmål og har også fokus på ikke-realiserte styrker og svakheter. I selve testen ligger det flere spørsmål som er knyttet til selve utførelsen av styrkene og til hvordan styrkene gir energi og glede når man tar dem i bruk. Denne testen kan være et fint supplement til ViA-testen. http://www.cappeu.com/realise2.aspx

Styrkekartlegginger med fokus på arbeidslivet

Både ViA-styrkene og Realise2 har fokus på menneskelig fungering generelt. Det finnes andre tester som er utviklet spesielt med tanke på arbeidslivet. Det gjelder både Strengthscope, strengtfinder 2.0 og stretch.

Av disse hevder Brewerton og Brooks (2006) at Strengthscope er mest pålitelig og treffsikker (høy reliabilitet og validitet). Den består også av 24 styrker og har i likhet med Realise2 både fokus på styrker og potensielle svakheter. Strenghtscope har også fokus på utviklingsområder og ”strengths in overdrive” (faren ved å overbruke styrkene sine). I tilknytning til denne testen, kan man også gjøre 360 graders styrkebasert evaluering og styrker i team-test. Strengthscope består nå av den største porteføljen av digitale ressurser for å gjøre din organisasjon styrkebasert.

Strengthfinder 2.0 er mer rettet inn mot personlige talenter og dekker over 40 ulike styrker/talenter. Denne testen bygger på Gallups mangeårige forskning knyttet til bruk av styrker i næringslivet og hva som gjør at mennesker og ledere lykkes.

Andre måter å kartlegge egne styrker på, er å skrive en styrkedagbok. Det gjøres ved at du bruker 2-4 uker på å notere for deg selv hva du opplever gir deg energi og glede i løpet av en dag og hvilke oppgaver du opplever å lykkes godt med. På den måten kan du få en oversikt over personlige styrker og egenskaper som bidrar positivt til egen personlige vekst og organisasjonens vekst.

Hvordan bruke styrkekartlegging med fornuft?

Alle disse kartleggingsverktøyene kan brukes på gode og mindre gode måter. Noe av det viktigste å ha in mente når de brukes er perspektivene fra sosialkonstruksjonistisk hold om at denne formen for kartlegging muliggjør en annen virkelighetsbeskrivelse og identitetsbeskrivelse som kan hjelpe oss til å strekke oss mot en ønsket framtid. Så lenge kartleggingen bidrar til å åpne opp og ikke ”lukke” individet inne i en boks, så vil de være gode supplement for å få fram det beste i oss.

Jeg mener det viktigste uavhengig av hvilke tester og verktøy du velger, så er det fokuset på de nye samtalene du kan ha med deg selv og andre som er det kraftfulle med å få fokus på personlige styrker. Det vil også være smart og ikke minst blir det spennende når du skal prøve å se dine egne styrker i samspill med for eksempel dine kolleger. Da kan dialogverktøyet ”styrker i spill” være en mulighet.

Skrevet av Pål Tanggaard