Innenfor forskningsfeltet Positiv organisasjonsforskning (POS) er man opptatt av å undersøke hvordan organisasjoner kan skape optimalt gode betingelser for menneskene som jobber der og bidra til sosiale forbedringer i samfunnet. Innenfor denne forskningen har virtuositet (virtuosness) blitt utviklet som et begrep for å beskrive bedrifter som opptrer i tråd med disse idealene (Cameron, 2003). Det å være en virtuose organisasjon har mange likhetstrekk med virksomheter som har en høy etisk standard, eller er seg bevisst sitt samfunnsansvar. Men bedrifter som beskrives som virtuose går enda lengre i sin ”godhet”. Virtuose organisasjoner søker å legge til rette for ”det beste” for menneskene og for samfunnet.

En måte begrepet virtuositet kan forklares på er med referanse til samfunnsskapte normer. For å illustrere dette ber Cameron oss om å se for oss en akse (et linjestykke). På midten av denne aksen (linjen) har han plassert det han betegner som ”normale”, eller det vi kan kalle godt fungerende bedrifter. I vårt samfunn forventes det at godt fungerende bedrifter både skal være effektive og sunne. Det forventes at slike bedrifter gjør det godt både målt i økonomiske termer og når det gjelder arbeidsmiljø.

Bedrifter som ikke lever opp til denne normen betegner Cameron som negativt avvikene. Dette er bedrifter som er usunne. Det kan være bedrifter som går med tap, er lite effektive eller leverer varer og tjenester av dårlig kvalitet. I slike bedrifter vil du kunne finne mennesker som er overarbeidet eller har dårlig psykisk eller fysisk helse. Disse bedriftene er plassert i den venstre enden av aksen.

På den høyre enden av aksen har Cameron plassert inn organisasjoner som avviker positivt fra de samfunnsskapte normene: De virtuose organisasjonene. Dette er bedrifter som gjør uventede positive ting for sine medarbeidere, for kunder (eller elever i en skole) og for samfunnet. Slike organisasjonen vil være generøse: De er ikke bare opptatt av å tjene penger og være økonomisk sunne. De bidrar til å gjøre samfunn sunne. Kvalitet beskrives gjennom begrep som excellence. I slike bedrifter legges det til rette for at ledere og ansatte kan ta ut sitt fulle potensiale, og medarbeidere og ledere som har vital helse.

Det teoretiske og forskningsbaserte begrepet virtuositet har mange likhetstrekk med det mer folkelige begrepet beundringsverdig (honorable, jfr. Spreitzer og Sonnenshein, 2003). Når noe vekker vår beundring er det fordi vi blir positivt overrasket. Slik er det med Stormberg. Når Stormberg prioriterer å ansette mennesker som har hatt en rusbakgrunn når de trenger nye medarbeidere, bryter de innarbeidede normer. Det Stormberg gjør er uventet positivt og handlingen påkaller vår beundring og respekt. Vanligvis legger bedrifter helt andre kriterier til grunn ved ansettelser. Karrierehull, fengselsopphold, rusmisbruk vil føre til at man stiller ”sist i køen” når bedrifter skal ansette nye medarbeidere.

Hva vil skje nå når flere bedrifter begynner å tenke og handle i tråd med den moralske standarden som Stormberg viser. Hva vil skje når virtuositet blir den nye normen for å utvikling av offentlig og private virksomheter i Norge?