Våre grunnleggende antakelser bidrar til å styre hvordan vi tenker og handler. Alle mennesker lager seg noen ”teorier” om hvordan vi best kan forstå oss selv i relasjon til andre og hva som skal til for få til god menneskelig samhandling. Når du skal lede prosesser der andre mennesker involveres i å skape felles resultater, vil disse grunnleggende antakelsene gi retning for valgene du tar. Vi i Lent har også en del antakelser vi legger til grunn, vi ønsker å være så åpne og ærlige vi kan om disse slik at du kan forstå noe om hvilken ”moralsk og filosofisk verden” vi kommer fra. Ut ifra antakelsene våre kan vi lage noen prinsipper eller grunnsetninger som kan hjelpe oss når vi planlegger og leder prosesser.

Antakelse 2: Anerkjennelse er et av våre aller viktigste behov

Prinsipp: Let etter de gode intensjonene hos deltakerne og finn naturlige måter å anerkjenne alles bidrag i prosessen på.

Anerkjennelse slik vi tenker om det i denne sammenheng handler om å verdsette den enkeltes kunnskap, ferdigheter og bidrag. Når deltakere i et møte eller en prosess opplever at de blir lyttet til og at det de har kunnskap om eller spør om er relevant og viktig for andre, vil de få en opplevelse av å bli anerkjent for noe de kan. Dette skaper trygghet som igjen gjør at vi åpner opp for å bidra i prosessarbeidet. Det er mange måter å få det til på i praksis. Noen enkle setninger som kan hjelpe er for eksempel:

Takk for at du delte dette, det imponerte meg at… jeg ble spesielt inspirert av…

Jeg ble nysgjerrig på et par ting i det du fortalte, kan du fortelle mer om…

Jeg skjønner at det du forteller nå er viktig for deg, hvordan kan det hjelpe oss til å komme videre i prosessen vi er inne i nå?

Jeg jobbet over lang tid i et prosjekt sammen med blant annet min kollega, Bjørn Hauger. Prosjektet var veldig komplekst og mange stemmer skulle bli hørt i utviklingsarbeidet som pågikk, ofte var stemmene motsetningsfulle og det som ble sagt kunne sinke prosessen i stor grad. Disse stemmene kunne skapt veldig mye frustrasjon, men den anerkjennende måten som Bjørn møtte stemmene på, gjorde at alle stemmene kunne bli brukt konstruktivt i møtet. Den enkle setningen han brukte var: ”Takk for at du deler dette med oss nå – det du sier målbærer trolig noe viktig i denne organisasjonen!”. Denne setningen gjorde at den som fortalte opplevde seg anerkjent og at vi som lyttet prøvde å se etter de gode intensjonene bak setningen.

Spørsmålet mange stiller seg er hvordan vi får alle til å komme med innspill som virkelig kan hjelpe prosessen i riktig retning. Det handler i stor grad om å finne spørsmål som inspirerer deltakerne til å snakke om temaet på en konstruktiv måte. Vår erfaring er at den enkleste måten å få det til på, er at deltakerne tidlig deler erfaringer om noe de har lyktes med i tilknytning til prosessens tema. Et godt verktøy i denne forbindelse kan være ”anerkjennende intervju” (se for eksempel Hauger m.fl. 2008). På den måten anerkjenner vi all den kunnskapen som finnes i rommet, deler disse erfaringene og kan bygge videre på dette senere. Samtidig skjer det en del psykologiske prosesser som gjør at vi blir mer åpne for andre, lærer nye ting lettere, blir mer kreative etc. (Fredrickson 2010).

Vi skaper andre og blir skapt av andre mennesker kontinuerlig (Gergen 1999). Alt du sier og gjør i møte med et annet menneske betyr noe for den andres selvforståelse og væren. Som Løkstrup sier; vi holder en del av den andre i våre hender (Løkstrup 1999). Prosessarbeid er i så måte et risikoprosjekt, det er skjørt, fordi vi med enkle ord kan bryte ned viktig trygghet og tillit i gruppa. Og trygghet og tillit er helt avgjørende for at vi skal klare å bygge relasjoner og dermed også resultater.

Skrevet av Pål Tanggaard

Inspirasjon:

Clifton, D. og Rath, T. (2004). How full is your bucket? Positive Strategies for Work and Life. New York: Gallup Press.

Gergen, K. (1999). En invitation til social konstruktion. København : Mindspace

Hauger, B., Højland, T.G., Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Oslo:Kommuneforlaget.

Honneth, Axel (2006): Kamp om anerkendelse : sociale konflikters moralske Grammatik. København : Hans Reitzels forl.

Løgstrup, K.E. (1999): Den etiske fordring, 3. utg. Oslo, Cappelen 1999.

Prosesslederstudiet