Våre grunnleggende antakelser bidrar til å styre hvordan vi tenker og handler. Alle mennesker lager seg noen ”teorier” om hvordan vi best kan forstå oss selv i relasjon til andre og hva som skal til for få til god menneskelig samhandling. Når du skal lede prosesser der andre mennesker involveres i å skape felles resultater, vil disse grunnleggende antakelsene gi retning for valgene du tar. Vi i Lent har også en del antakelser vi legger til grunn, vi ønsker å være så åpne og ærlige vi kan om disse slik at du kan forstå noe om hvilken ”moralsk og filosofisk verden” vi kommer fra. Ut ifra antakelsene våre kan vi lage noen prinsipper eller grunnsetninger som kan hjelpe oss når vi planlegger og leder prosesser.

Antakelse 1: Bak ethvert problem ligger en frustrert drøm

Prinsipp: Det er viktigere å forstå hva deltakerne håper å få til med et prosjekt eller en prosess enn å bruke mye tid på beskrive problemene og det de ikke ønsker seg.

Sitatet ”bak ethvert problem ligger en frustrert drøm” stammer fra Peter Lang, og handler om at ekte hjelp starter med å forstå hva de involverte ønsker seg. Utgangspunktet for å planlegge og gjennomføre en prosess, er som regel at vi har et problem eller ønsker å oppnå noe. Svært mye prosessarbeid har hatt som en grunnleggende antakelse at vi virkelig må forstå problemene fullt ut for å kunne fremskaffe gode løsning. Denne antakelsen kan i noen tilfeller (særlig der problemene er av mer teknisk art) ha mye for seg, men spørsmålet er hvor mye vekt problemforståelsen skal tillegges (se for eksempel Bushe 2010). Forskning fra blant annet Positive Organisational Scholarship (Cameron m.fl. 2003) viser at det er viktigere å ha kollektive samtaler om det vi ønsker oss enn å ha kollektive samtaler om problemer og årsakene bak.

Det utløser mye mer energi og kraft i riktig retning dersom deltakerne i en prosess klarer å fokusere på det de virkelig ønsker å oppnå enn ved å bruke tid på beskrive hva som er problemet og hvorfor det har oppstått. Fokus på problemene og bakenforliggende årsaker til dette fører svært ofte til skyldfordeling og redsel for å gjøre feil i fremtiden også. Dette innskrenker vår kreative kraft til å tenke nye løsninger.

Samtidig er det svært viktig at deltakerne i en prosess opplever at problemene de står overfor blir anerkjent. Dette er en fin balansegang som prosessleder ofte står i. Vår erfaring er at de fleste deltakere opplever det veldig godt å bruke tid på å snakke om det de ønsker seg framfor det de ikke ønsker seg. Bruk bare nok tid på problemene til at deltakerne opplever at de er tatt på alvor og forstått – mesteparten av tiden bør brukes på å undersøke den ”frustrerte drømmen” som ligger bak og måter å komme seg dit. Det handler om å gå fra den brennende plattform til det brennende ønske.

Av Pål Tanggaard, Lent AS

Inspirasjon:

Bushe , G.R. (2010): A comparative case study of appreciative inquiry in one organization: implications for practice. Reveiew of Research and social intervention vol. 29

Lang, P. og McAdam, Elpseth (2010). Anerkjennende arbeid i skoler. København: Forlaget Mindspace.

Cameron, K.S., Dutton, J.E., og Quinn, R.E. (red.) (2003): Positive Organisational Scholarship. San Fransisco: Barrett-Koehler.

Prosesslederstudiet