Jeg ønsket å finne ut mer av hva deltakere på studiet i Appreciative Inquiry og positiv psykologi ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold opplever at studiet har skapt av læring og endret praksis, under følger noen sitater fra deltakerne. Men først; hva handler dette studiet om? Appreciative Inquiry (AI) er en måte å drive organisasjonsutvikling på. Ved å ta i bruk AI eller styrkebasert ledelse betyr det at man må rette fokuset mot det som fungerer. Kjernen i styrkebasert ledelse er å jakte på det beste i sine ansatte og i organisasjonen gjennom historier. Disse historiene danner utgangspunkt for en kollektiv læringsprosess i en organisasjon.

Dette har vært et veldig nyttig studie for meg personlig. Det har gjort noe med meg og jeg ser ting på en annen måte. Jeg har blitt flinkere å se hva som er bra og det føles godt. AI-studiet handler om relasjoner. Det å ha det godt i eget liv og bidra til at andre kan blomstre, det er jo det det dreier seg om.

Forteller Linda Therese Frønes oss. Hun er lærer og i gang med emne 2 i styrkebasert metode.

Målet når man setter i gang med organisasjonsutviklingsarbeid i en organisasjon bør være å finne organisasjonens største potensiale. Ved å skape begeistring og entusiasme hos medarbeideren kan man oppnå store endringer. Ofte tenker man at organisasjonsutvikling forutsetter at man har et problem og at målet med et utviklingsarbeid er å få løst disse problemene. Med styrkebasert ledelse tenker man annerledes.

Det som er unikt er fokuset på det gode. Det som skiller AI-studiet fra andre studier er positiviteten. Man er hele tiden på jakt etter det gode, det velfungerende. Vi leter ikke etter det som er feil, vi videreutvikler det som er bra. sier Frønes.

Anvendelig metode
Styrkebasert ledelse er anvendelig innenfor de fleste yrker og bransjer. Hilde Jordan arbeider i HR-avdelingen til Patentstyret. Hun forteller at de bruker styrkebasert ledelse i arbeidshverdagen:

Vi bruker det i oppfølging av arbeidsmiljøet. Vi prøver å arbeide anerkjennende, ved å anerkjenne hverandres styrker. Vi har fokus på suksesshistorier og ser resultater basert på suksesser. Vi ønsker å spille på hverandres styrker for å oppnå gode resultater.

I yrker som har mye kontakt med barn og unge er det mange som tar i bruk denne tilnærmingen. Gunn Røed Juliussen er lærer og arbeider ved Røråstoppen skole. Hun har tatt i bruk AI i møte med elever. 

Jeg har brukt det i samtaler med elever. Jeg har veldig gode erfaringer når det gjelder å snakke med elever med utgangspunkt i den styrkebaserte tenkningen. I etterkant har vi sett direkte resultater, i form av positive endringer fra elevens side. Jeg mener også at vi må kommuniserer med foreldrene med utgangspunkt i AI-metoden.

Når man jobber med AI er det flere verktøy og metoder som kan brukes. I emne 1 får deltageren praktisk erfaring med de mest brukte verktøyene. Gunhild Lie er daglig leder i Ramnes private barnehage. Hun har jobbet med ulike AI-metoder i flere år. Nå er hun på emne 1 for å få mer teori bak metoden.

Jeg har brukt styrkekortene på arbeidsplassen.  Det er fint å bruke i medarbeidersamtaler. Vi har også gitt hverandre kort som vi henger opp sammen med et bilde på veggen på personalrommet. Jeg har også brukt styrker i spill, det er en måte å se hvordan et team kan utfylle hverandre. På arbeidsplassen merker jeg at nå er fokuset mye mer på det positive, vi bruker ikke så mye tid på det negative. Vi er blitt bedre å gi hverandre et klapp på skulderen, det har bidratt til et godt arbeidsmiljø.

Den pedagogiske tenkning til AI har utspring i sosialkonskonstruksjonistisk teori. Gjennom å delta er alle med på å skape forståelse. Derfor handler det om å lære og skape kunnskap om å få mennesker til å være involvert i prosessen. Gunhild Lie kan bekrefte det, hun sier:

Du må sette i gang med en gang og du må bruke deg selv. Du kan ikke bare lytte, du må prøve deg og da lærer du.

Vil du lese mer om styrkebasert ledelse som du kan trykke her.

Skrevet at Lene Eikeland, masterstudent på Iped, UiO.