Denne våren har vi utviklet og testet ut en kursrekke for en gruppe barn fra Primary School i Tanzania. Utfordringen var hvordan utarbeide aktiviteter i skoleregi, som kan hjelpe barn til å forberede seg til livet etter skolen og styrke dem til bedre at kunne gjennomføre skolegangen. Kan styrkebaserte dialoger, et anerkjennende klassemiljø og involverende metoder være med å skape nye bilder for fremtiden og øke styrken for å skape seg det livet de drømmer om? Ja, det mener vi og vår erfaring forteller oss at det er mulig – men hvordan fungerer denne tilgangen i en Tanzaniansk kontekst? Prosjektet ble gjennomført som et pilotprosjekt i samarbeid med Julie Sonne (Masterstuderende i Positiv Psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark) og vår samarbeidspartner TICC i Tanzania.

På grunn av mange ulike sosiale og økonomiske faktorer stopper mange barn skolegangen uten å gjennomføre, og ender opp uten muligheter til å bygge fremtiden på – spørsmålet blir da, om utvalgte metoder og involverende workshops kan hjelpe barna til å få økte ressurser til å gjennomføre skolen kjenne deres muligheter og retning i livet lidt bedre.

Målet med kurset var å gi barnene opplevelse av å vurdere deres eget liv og muligheter ut fra en anerkjennende og styrkebasert tilgang gjennom 6 workshops med fokus på å utforske egen drømmer, styrker og mål. Formålet for oss var å forme og teste ut kurs basert på forskning og praksis, lære mer om involverende metoder i en Tanzaniansk skolekontekst og å få innsikt i hvordan barna opplevde kurset – metodene og innholdet.

Vår bruk av prosessledelse i en annerledes kontekst, gir utfordringer i å tilpasse metodene til behovet og utviklingsmulighetene som finnes her. Gjennom et tett samarbeid med de ansatte på TICC blir prosessene tilpasset kulturens verdier – og språket og spørsmålene tilpasset til tanzanianske barnas nivå og deres virkelighet.

Barna er vant til en skolehverdag som er basert på enveiskommunikasjon fra lærer til elev og med langt over 100 barn i hver klasse. Derfor var det en veldig ny opplevelse for dem å være i et rom hvor de ble personlig aktivisert gjennom dialoger og interaksjon med andre ved bruk av involverende spørsmål, leke og øvelser. Den anerkjennende tilgangen er heller ikke vanelig i Tanzania hvor irettesettelse og straff i høy grad er fundamentet i de pedagogiske prinsippene, som skoledagen er preget av. Med appreciative inquiry var målet derfor å skape er rom med høyt tak og en trygg atmosfære for barna å utfolde seg i.

Tilbakemeldingen fra barna var klar – det de hadde satt størst pris på var å jobbe med positive fremtidsbilder og drømmer gjennom AI-prosessene og dét å vurdere og reflektere over personlige livsvalg og muligheter, som de ellers i liten grad har mulighet til. Prosjektet undersøkte om det å fasilitere styrkebaserte dialoger med barn og unge, ut fra deres egne utfordringer og livssyn, kan bidra til å økte ressurser og hjelp til å finne vei i deres aktuelle situasjon og dermed skape forutsetninger for å lykke og trives. Vi tror at svaret er ja! – og det er spennende å tenke seg, hvor lite ressurser det krever å gjennomføre disse prosessene og hvilke positive konsekvenser det er mulig å få til!

Skrevet av Julie Sonne (Master i Positiv Psykologi)